Rasen var opprinnelig en lokal jakthund brukt av både bønder og adelen, men den var nær ved å dø ut etter andre verdenskrig. På 1940-tallet startet en fransk prest, Abbé Billard, et bevaringsarbeid for å gjenoppbygge rasen ved å finne de siste rasetypiske individene og føre dem sammen i et avlsprogram. Dette lyktes, og rasen ble gjenopprettet og anerkjent nasjonalt.

 

I 2003 ble rasen offisielt godkjent av den franske kennelklubben og fikk provisorisk FCI-godkjenning, men den er fortsatt lite kjent utenfor Frankrike.  I Frankrike er rasen spesielt utbredt i regionen Bourgogne hvor den har sitt opphav.

​

Mankehøyde for hanner: 48–51 cm

Mankehøyde for tisper: 46–49 cm

 

Farge: Leverbrun (sjokoladebrun), ofte med små hvite tegninger på bryst eller poter

 

Pelslengde: Halvlang, glatt til lett bølget

 

Pelsstell: Moderat – bør børstes ukentlig for å hindre floker og holde pelsen sunn. Lite røyting.

 

Rasen er ennå ikke formelt godkjent av FCI, men er under vurdering.

 

Rasens utbredelse i Norge:
Svært sjelden. Rasen er nesten ukjent i Norge, men finnes i små antall hos enkelte jaktentusiaster og oppdrettere med interesse for franske fuglehunder. I Skandinavia forøvrig er den også svært sjelden, men har begynt å vekke interesse blant entusiaster som ønsker en stille, rolig og samarbeidsvillig fuglehund til skog og lavlandsjakt