Fransk Spaniel er en av de eldste stående fuglehundene i Europa. Den stammer fra middelalderens jakthunder i Frankrike, spesielt fra hunder som ble brukt av adelen til nettjakt på fugl (før skytevåpen).

​

Fransk Spaniel skiller seg fra de fleste andre spanielraser ved at den er en stående fuglehund, i tillegg til å fungere som støtende og apporterende type. Den er roligere, større og mer allsidig enn for eksempel engelsk springer. Samtidig har den spanielenes klassiske trekk: Vennlighet, arbeidsvilje og god kontakt med føreren.

​

Navnet épagneul betyr "spaniel" og henviser til rasens evne til å jage opp fugl og stå i "stand" (freeze). I løpet av 1600–1700-tallet utviklet rasen seg videre i franske regioner som Picardie og Gascony. Den ble avlet for å være en allsidig fuglehund: rolig, intelligent og utholdende – ideell for varierte franske jaktlandskap.

​

Rasen ble formalisert på 1800-tallet, men dens popularitet ble senere utfordret av britiske pointere og settere.

 

Takket være dedikerte franske oppdrettere har rasen blitt bevart og revitalisert i nyere tid.​​

 

Mankehøyde for hanner: 56–61 cm

Mankehøyde for tisper: 54–59 cm

 

Farge: Hvit med leverbrune (kastanjebrune) flekker og/eller roaning (spraglete mønster)

 

Pelslengde: Halvlang, silkeaktig, med faner på ben, bryst og hale

 

Pelsstell: Moderat – børstes jevnlig for å unngå floker og holde pelsen sunn

 

FCI-godkjenning: Rasen ble offisielt godkjent av FCI i 1955.

 

Utbredelse i Norge: Svært sjelden – det finnes bare noen få individer i landet, hovedsakelig hos entusiaster og erfarne jegere. 

​