Stående fuglehunder deles inn i to hovedgrupper - de engelske og de kontinentale rasene. I Fédération Cynologique Internationale (FCI) hører begge inn under gruppe 7 som er gruppen for alle stående fuglehundraser i Europa. 

 

Det finnes ca. førti ulike kontinentale fuglehundraser som har sin opprinnelse fra Europa. Disse rasene har til felles at de ofte er lite kjent utenfor sine respektive hjemland, til tross for at de er allsidige fuglehunder, ofte med et behagelig gemytt. Felles for en stor del av de kontinentale fuglehundrasene er deres opprinnelige allsidighet m.t.p bruksområde - de skal fungere som stående fuglehund, men de skal også kunne brukes på alle andre typer småvilt- og hårviltjakt. De er derfor også avlet for å være meget gode apportører til lands og i vann.

 

Utbredelsen til mange av de kontinentale fuglehundrasene er fortsatt ofte knyttet til små geografiske områder der de opprinnelig ble avlet frem for å passe et lokalt miljø- og bruksbehov. Dermed har disse kontinentale rasene også ofte en svært begrenset avlsbase på grunn av relativt få individer. I dag gir dette gir utfordringer med tanke på samtidens krav til etisk forsvarlig avl av sunne hunder uten arvelige lidelser.

 

Avl og oppdrett av friske, funksjonsdyktige kontinentale fuglehunder som kan briljere med sine egenskaper krever både kunnskap og ressurser, samt vilje og evne. Klubben for Kontinentale Fuglehunder i Norge ønsker å være en klubb som samler både kunnskapen og ressursene som trengs for å få frem sunne, glade hunder som blir gode ambassadører for rasen sin.

 

De kontinentale fuglehundrasene er ofte svært gode viltfinnere, de kjennetegnes ofte av høy førerhengivenhet og stor utholdenhet, med meget gode, allsidige jakt- og bruksegenskaper. Mange av dem (men ikke alle) fungerer fortsatt i dag like godt på fuglejakt som på annen småvilt- og hårviltjakt.

 

Flertallet av rasene sies å passe dårlig inn i dagens norske jaktprøvenorm for stående fuglehunder, hvor høy fart og stil typisk for de engelske rasene utgjør normgrunnlaget og er det som premieres, og hvor de engelske rasene dermed ofte ansees som overlegne. Dette har gjort at de kontinentale rasene historisk sett har oppnådd langt dårligere resultater i norsk jaktprøvesammenheng enn de engelske rasene.

 

I dag er interessen for de kontinentale rasene i Norge økende, med flere som importerer hunder fra kontinentet for jakt, brukshundaktivitet, avl og oppdrett. Våre tolv raser representerer per i dag majoriteten av de kontinentale rasene i Norge.